Et møte mellom to lag i krise
Racing de Santander og Espanyol gikk inn i lørdagskampen 24. oktober med slående like tall. Ifølge [1] hadde begge klubbene åtte poeng på tabellen. Begge hadde også spilt fire ligakamper uten seier og bare tatt ett poeng i den perioden. Avspark var satt til 16.15.
Innsatsen var ulik i hver ende av banen. [2] påpekte at Espanyols prosjekt kunne bli satt i tvil dersom laget led nok et tap. Racing hadde derimot en tydelig hjemmefordel å støtte seg på: de hadde ikke tapt på El Sardinero, selv om de slet borte. Et lag uten seier, med solid hjemmerekord mot en motstander under press, gjorde dette til en kamp der en første seier på en måned virket innen rekkevidde.
Lagnyheter før avspark
Bildet før kampen var i hovedsak preget av spillere som var på vei tilbake. Marca meldte at Pablo García ventet å komme tilbake på startellleveren, og at han skulle ta plassen til André Almeida. Det hadde en sikkerhetsvurdering på 0,7 i datagrunnlaget, altså en sterk forventning, men ikke en sikkerhet.
Andrés Martín var også aktuell. Han hadde en sjanse til å starte etter å ha kommet seg etter fysiske problemer, men det ble vurdert med lavere sikkerhet, 0,6. Det eneste bekreftede fraværet var Simon Eriksson, som var ute på grunn av en pågående rehabilitering.
Ingenting av dette endrer truppens grunnleggende form, men det tyder på en trener med flere alternativer som kommer tilbake i rett tid. Etter en periode der Racing bare hadde tatt ett poeng, ga en frisk Pablo García og en mulig Andrés Martín laget mer fremdrift på startellleveren enn på flere uker.
Resultatet og bortaproblemet
Racing tok de tre poengene med seieren 2–1 hjemme. Det var deres første ligaseier siden den seierløse svingen Marca beskrev, og den flyttet dem opp til 11 poeng på 10 kamper, 13. plass i La Liga, med en bilanse på tre seiere, to uavgjorte og fem tap.
Konteksten er det viktigste. Hjemmelaget var allerede ubeseiret på El Sardinero, og denne seieren holdt den rekken intakt. Før den kom en 2–2-kamp mot Valencia 11. oktober. Borte er en annen historie. Racing hadde tapt alle bortekampene sine denne sesongen, og klubbens statistikk viser hvor tunge tapene var: 2–7 mot FC Barcelona, 0–5 mot Celta de Vigo og 0–2 mot Osasuna.
Det forklarer målforskjellen på 15 scorede og 26 innkassert. Laget scorer i en respektabel takt og vinner, eller i det minste spiller uavgjort, når de spiller i Santander. Borte har de vært overspilt. Resultatet mot Espanyol løser ikke den andre halvdelen av bildet, men det stanser nedturen på tabellen.
Hva det betyr
Racing ligger nå på 13. plass med 11 poeng på 10 kamper, tre seiere, to uavgjorte og fem tap. Hoppet fra åtte til 11 poeng betyr noe fordi klubben var jevnt med Espanyol før kampen og nå har dratt fra en direkte rival. Målforskjellen på minus 11 er tallet å følge med på, siden den nesten helt ble bygget opp av tre tunge bortetap.
Formkurven er blandet. I de fem siste ligaresultatene, med det nyeste først, har Racing én seier, ett tap, én uavgjort og to tap til. De to hjemmekampene i den serien ga fire poeng. De tre bortekampene ga ingen, med 2 scorede og 14 innkassert. Mønsteret er tydelig: laget er konkurransedyktig på El Sardinero og skjørt ellers.
Neste kamp stiller et vanskelig spørsmål til hjemmerekorden. Real Madrid besøker Santander 1. november i La Liga. Fordi det er en hjemmekamp, kan Racing støtte seg på den ubeseirede rekken på El Sardinero, men motstanderen er langt sterkere enn Espanyol eller Valencia. Sidens prognose for den kampen låses 24 timer før avspark, så det finnes ingen spådom ennå. Det dataene viser, er at Racings beste sjanse til å holde seg konkurransedyktige er å holde kampen i Santander, der tallene er mest gunstige.
